Skrev nesten morsk på norsk. Det kunne kanskje også ha stemt. Uansett, dette er hva jeg har lest av norske bøker i år. Den blir forhåpentligvis oppdatert etterhvert, og hvis det blir ekstra mange norske bøker, så kan det jo til og med bli en del to. Heng med!
Aldri, aldri, aldri av Linn Strømsborg (2019)
Om det å ikke vil ha barn. Og det å være omkranset av folk som vil ha barn. Og det er vel alt boka handler om. Selv om jeg syns den er interessant, særlig når jeg er midt i målgruppa (barnlaus kvinne i 30-åra), så syns jeg den blir for endimensjonal. Er alt man tenker på barn eller det å ikke vil ha barn? Er man virkelig ikke mer enn det? Men så er det jo det eneste som jeg finner feil med boka; det skulle ha vært mer. Og det er jo et godt tegn? Boka er på kortlista til bokbloggerprisen, men spoiler alert; jeg nominerte den ikke.
Vi er fem av Matias Faldbakken (2019)
Denne boka er best hvis du vet minst mulig. Ergo er stikkordene mine (fortsatt) amfetamin og leire. Videre kan jeg si at jeg digga denne boka! Den traff lesehjertet mitt på rett sted og det var så enkelt å leve seg inn i historien til Tormod. Jeg så han, og ikke minst kona, Siv, krystallklart. Hva mer kan jeg si? Jo, jeg kan nevne at jeg var litt skeptisk til ny Faldbakken siden jeg ikke syns den forrige, the Hills, ikke var noe særlig. Så jeg er glad for at denne leverte! Beste norske 2019-boka i mine øyne og klar nominasjonsvinner til bokbloggerprisen (men det hjalp ikke).
Herfra til Hiroshima av Sunniva Lye Axelsen (2019)
Ingrid bor alene og trenger ingen unntatt favorittbrukerne sine. Hun har det sånn middels og er fornøyd med tilværelsen. Helt til hun blir forelska. Og da går det over stokk og stein og helt til Japan. Denne boka begynte så uskyldig og utviklet seg til noe helt ellevilt! Og mer vil jeg ikke si om handlinga, for det er noe du må finne ut av selv. Men jeg falt pladask for karakterene, og slutten var bare noe for seg selv. Hvem ville trodd at det skulle ende der, liksom? Nominerte denne også til bokbloggerprisen, men det hjalp heller ikke.
Sinne av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen (2020)
(reklame: leseeksemplar fra Samlaget)
Synne har ADHD og vil ikke si det til noen. Bak ryggen hennes kaller de henne Sinne fordi hun alltid ender opp i konflikter. Selvsagt blir det ikke annerledes når en ny gutt begynner på skolen. Og det hele kulminerer i tidenes ungdomsfest. Boka spilte på hele følelsesregisteret mitt og jeg anbefaler den virkelig, og det ville jeg også ha gjort hvis jeg ikke hadde fulgt bloggen til Ann Helen i minst ti år og vært internettvenner. Hun fortjener all skryt som denne boka har fått!
Full spredning av Nina Lykke (2019)
Elin har flytta inn på legekontoret etter et samlivsbrudd. Hun er lei av å høre på pasientenes klaging og bruker dagen til å snakke til skjelettet Tore i kroken, mens hun tenker på eksmannen og elskeren. Ser at denne hylles overalt for at den tar pasientene sånn på kornet og er hysterisk morsom. Men jeg syns det bare er klisjefylt og kjedelig. Det jeg likte best med boka er tilbakeblikkene til livet hennes før og møtene med elskeren. Nominert til bokbloggerprisen 2019.
Dei sju dørene av Agnes Ravatn (2019)
Er det tilfeldig at leieboren deres, Mari, forsvinner samme dag som hun og dattera bare skulle se på hvordan det huset så ut igjen (i tilfelle datteren skulle få overta)? Og hvem er denne leieboren? Nina tar et dypdykk i Maris liv og blir overrasket over alt hun finner. Hun bestemmer seg for å oppsøke familien hennes og oppdager ubehagelige nære sannheter. Den største diskusjonen om denne boka er om det er krim eller ei. Uansett, så ble jeg fort dratt inn i historien og liker språket til Ravatn. God bok! Også nominert til årets roman i bokbloggerprisen.
En sånn rød amerikansk scooter av Henrik Øxnevad (2020)
Erik er heller i svømmebassenget enn på skolebenken. Han overnatter heller hos vennene enn å være hjemme hos mora, hos eller faren – som har kommet ut av skapet og er i tillegg sammen med læreren til Erik. Sammen med gjengen tilbringer Erik mye av tiden med å sykle rundt i Stavanger, røyke hasj og finne seg selv. Og det er mye å finne ut av. Denne boka traff meg virkelig midt i fleisen og jeg kosa meg glugg! Det er troverdig og mangelen på en dømmende pekefinger er så deilig. Det beste med denne boka er uten tvil bestemora; sånn skal jeg også bli. Og ja, den er så bra at jeg har pimpa den til alle jeg kjenner – og nå også forhåpentligvis til deg!